Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på Selhistorie.no

"Fra fortid til framtid"

Skirenn på Otta i 1930-årene

Skihpper i Tholibakken på Otta på trettitallet.Tholibakken. I svevet over kulen og mot overgangen til sletta – elveisen. Personen som hopper er trolig Gøsta Saastad. Foto fra Bakke-familiens album.

Mellomkrigsårene var en aktiv periode for skiidretten på Otta. Og det var hopp og langrenn som dominerte. Arrangører var skole, idrettslag og ungdomslag. For å stimulere barna til fysisk aktivitet ble det årlig holdt skoleskirenn. Sel Ungdomslag hadde sine egne klubbrenn og arrangerte også renn for ungdomslagene. Otta Idrettslag hadde et aktivt miljø innen vintersport med særlig aktivitet innen skirenn.

Av Per Erling Bakke, Otta

Arena for aktivitetene var gardene rundt Otta med sine mer eller mindre bratte bakker. For de mest aktive var hoppbakken i Tholia utfordringen for 1930-årenes ungdomskull. Otta kan med god grunn sies å ha et aktivt miljø innen skiidrett fram til krigs- og okkupasjonsårene satte en stopper for organisert idrettsliv.

Skoleskirenn
Konkurransen om skolenes vandreskjold gikk på omgang mellom skolene på Sel, Selsverket og Otta. Den skolen som først fikk tre ”napp” i skjoldet fikk det til odel og eie. Det var slett ingen selvfølge at det var de største skolene som dro av gårde med vandreskjoldet. Verkingene sikret seg også skjoldet, det henger fortsatt i den tidligere skolestua på Selsverket. Og skibakken deres var i Kleivmellom.

Otta Idrettslag
Otta Idrettslag var naturlig nok aktiv innen så vel sommer- som vinteridrett. Skirennene ble holdt både nede i dalen og på Mysuseter. Foruten klubb- og kretsrenn arrangerte også laget større renn. Disse gikk over to dager, langrenn på lørdag og hopprenn søndag. Løypa var omlag 15 km, med start fra Otta skole. Den gikk over elveisen, videre oppover baksida i Ottadalen gjennom til dels småkupert lende til Aasaaren. Her var det å snu og gå tilbake til utgangspunktet, ofte med først en sleng oppom Loftsgårdsjordet. Underveis ble publikum orientert gjennom høytaleranlegg ved skolen, hvor de fikk høre mellomtider fra Aasaaren.

Søndagens hopprenn var det store samlingspunktet for så vel Ottafolk som tilreisende, spesielt om været slo til. Tholibakken lå sentralt til, en spasertur over isen fra Ottekren tok 8–10 minutter.

 

Annonse for Østby skismurning

Reklame for Østby skismurning

Sel Ungdomslag
Sel Ungdomslag var en annen aktør når det gjaldt å arrangere skirenn. Laget holdt egne klubbrenn, et diplom fra februar 1937 viser at rennet var på Busetra dette året. For å komme dit var det å gå på ski, det må kunne sies å være oppladning før rennstart! Og trim ble det også, av heimturen.

Ett gammelt gulnet avisutklipp forteller at ungdomslaget hadde skirenn på Otta i 1938 – en konkurranse mellom ungdomslagene på Lalm, Sel og Otta. Og målet var å sikre seg napp i oppsatt vandreskjold. Hvor ble så rennet holdt? Det var vanlig at skirenn ble holdt i de bratte bakkene på nabogardene Nyhusom og Kleivrud. Premieutdelingene var oftest på Solvang, ungdomslagets eget forsamlingshus på Otta.

Resultatlista viser at det også var stafett over fire etapper. Sel Ungdomslag stilte med hele fire av sju startende lag. Det forteller om stor skiaktivitet i ungdomsmiljøet på Otta for 75 år siden.

Hvor høyt denne diplomen rangerte denne februardagen for 76 år siden avhenger av hvor mange som stilte i gutteklassen 15–18 år. Men datoen er i alle fall spesiell. For nettopp denne dagen, 21. februar 1937, fødte Kronprinsesse Märtha en sønn. Det var første gang på 566 år at en norsk prins kom til verden i Norge. Prinsen ble døpt første april og fikk navnet Harald. I dag kjenner alle nordmenn han som landets konge, Harald den femte.

Diplom fra skirenn på Busetra ved Otta.

En av diplomene som ble utdelt på på Busetra i 1937.

Artikken fortsetter nedenfor bildet

Tholibakken på Otta i 1939.

Dette er utsnitt av postkort av Otta omkring 1939. Det viser Tholibakken sommerstid. Oppbyggingen nedenfor hoppet er trolig dommertårnet. Nederst sees kjerrevegen hvor det ble lagt trelemmer over for å forlenge unnarennet tilstrekkelig. I forgrunnen nederst sees huset til Alfred Rakstad, til høyre huset til Ida Dahlelien. Begge husene står fortsatt og er bebodd.

Til venstre Klyphaugen med rester av skifer etter steinen var klipt( klypt) til takstein. I dag er området bebygd med to eneboliger. Det er tydelig hva som har gitt navn på området, haugen der skiferen ble klypt.

Utsnittet er ved Stig Pettersen.

”Hopp jenter -hopp”

Johanne Kolstad  svevet i USA.Johanne Kolstad i svevet under et hopprenn i USA.

Ved ett hopprenn i februar 1939 var det omkring 500 tilskuere – og trekkplastret var Johanne Kolstad. Det var hun som åpnet rennet, utenom konkurransen, og hoppet målte 38 meter. Beste hopper var Reidar Lien fra Dombås, med hopp på 38 og 39.5 meter og vant derved Damenes pokal. Resultatlista viser noen ottanavn: Herman Steen (baker hos Løkke), Reidar Stenersen, Kristen Myhre, Ole Jakob Lund, Ingar Rusten og Gøsta Saastad.

Det var høytaleranlegg hvor publikum ble holdt orientert og etter rennet takket Johanne Kolstad for at hun fikk være med å åpne rennet. Hun ville gjerne komme tilbake seinere også.

Unnarennet i bakken krysset kjerrevegen til Tho og gardene oppover. Dette ble ordnet ved at det ble lagt trelemmer over vegen og kastet på snø. I ettertid måtte imidlertid bakken vike for bygging av ny og bedre baksidesveg og dermed var det slutt på skihopping i Tholia.

Bakkerekorden er ukjent, men i følge samtale med Gøsta Saastad (1921–2011) i januar 2010 ble den satt av Ola Moon fra Nordre Land, for øvrig sambygding av Johanne Kolstad.

Sjøl hoppet Gøsta seks meter lenger, fortalte han, men det var på trening.

Johanne Kolstad (1913–1997) var fra Øvre Nordsinni i Nordre Land (Oppland) og var èn av få kvinnelige skihoppere som var aktiv på 1930 -tallet. Til sammen satte hun fire uoffisielle og en offisiell verdensrekord i skihopping for kvinner. Tidlig hevdet hun og venninnen Hilda (”Nusse”) Braskerud seg godt mot guttene, men de ble nekta å delta i renn på lik linje med guttene å måtte i stedet nøye seg med å åpne renn eller hoppe mellom guttenes/mennenes to omganger.

Sin første verdensrekord satte hun i 1931, da hoppa hun 31 meter. Denne rekorden bedret hun to ganger samme året. Populariteten førte henne til oppvisningsrenn i USA, og hun turnerte Nord -Amerika over hele fem år. I 1938 satte hun sin femte og eneste offisielle verdensrekord med 72 meter. Denne rekorden ble stående i 35 år fram til Anita Wold nådde 73 meter i 1973. (Fra Wikipeda-det frie oppslagsverket)

Johanne Kolstad poserer sammen med skiene sine i USA.

Denne artikkelen ble første gang publisert i avisa Norddalen 7. mars 2013 og ble republisert her på Selhistorie.no 8. mars 2015.
____________________________________________________________________

selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.

selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff.

Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder.

Organisasjonsnummer 990 783 624

Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.

Denne siden ble sist oppdatert 24. oktober 2014 .

Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no

Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo

casinos online


casinos online